1917 Forklart / Forstå Slutten Og Historien - Dr1 2020 🎥

Finnes det noe mer fengslende enn en film som lar deg gruble over hver eneste vending og sving lenge etter at studiepoengene ruller?

Slik er det med det fascinerende mesterverket som er 1917.

Helt fra første bilde tar denne filmatiske perlen tak i sansene dine og nekter å gi slipp, og fordyper deg i den opprivende virkeligheten fra første verdenskrig.

Mens historien utfolder seg, befinner du deg på en nådeløs reise sammen med to unge soldater, i kappløp mot tiden for å levere en melding som kan redde tusenvis av liv.

Men det er slutten på denne episke historien som virkelig etterlater oss andpusten, og spør oss: Hva betyr det hele?

I denne artikkelen går vi dypt inn i hjertet av 1917, og avdekker dens gåtefulle konklusjon og kaster lys over den dype historien den forteller.

Forbered deg på å få tankene dine i bevegelse og følelsene dine når vi tar fatt på denne uforglemmelige utforskningen.

Viktige takeaways:

Slutten på filmen "1917" er dyster og virkningsfull, og gjenspeiler krigens kontekst.
Slutten speiler strukturen til begynnelsen, og fullfører hovedpersonens reise.
Meningene om slutten varierer, med noen synes den er rengjørende og andre har avvikende meninger.
Slutten kobles til åpningsscenen, og skaper en følelse av avslutning og fullføring.
Slutten gir seerne mye å fordøye fra et fortellerperspektiv.

Betydningen av sluttscenen

Den siste scenen av 1917 viser Schofield sittende i en gressmark og reflekterer over reisen sin. Denne scenen er viktig fordi den speiler filmens åpningsstruktur, med Schofield som døser under et tre før han ble vekket av Blake.

Det bringer Schofields bue med Blake full sirkel, mens han søker etter Blakes eldre bror i havariteltet.

Den siste scenen byr på et øyeblikk av katarsis, som feirer enkeltpersoners motstandskraft midt i krigens gru.

Slutten er imidlertid ikke helt lykkelig, da krigen vil fortsette i et og et halvt år til.

Det innkapsler filmens splittende natur, med noen synes den er rendyrkende mens andre har avvikende meninger.

Den emosjonelle innvirkningen av slutten

Den emosjonelle effekten av avslutningen i 1917 kan variere avhengig av den enkelte seeren. Noen kan synes det er lykkelig og dystert, mens andre kan synes det er bittersøtt. Filmen avsluttes med at Schofield og Blake håndhilser, og symboliserer en inderlig forbindelse midt i første verdenskrig.

Schofield lover å skrive til Blakes mor, og hedre sin falne kamerat som en helt.

Det bittersøte aspektet oppstår imidlertid fra vissheten om at krigen vil vedvare i ytterligere et og et halvt år.

Denne avslutningen fungerer som et øyeblikk av katarsis, og feirer enkeltpersoners motstandskraft midt i krigens gru.

Meningene om filmens følelsesmessige innvirkning er forskjellige blant kritikere.

Noen berømmer dens tekniske prestasjoner og viscerale fremstilling av kamp, mens andre kritiserer den for å mangle emosjonell dybde og være altfor fokusert på teknikk.

Temaer og meldinger gjenspeiles i slutten

Slutten på filmen "1917" gjenspeiler flere temaer og budskap formidlet gjennom hele filmen. For det første understreker den ideen om individuell heltemot midt i krigen. Til tross for konfliktens overveldende odds og brutale realiteter, klarer Schofield å fullføre oppdraget sitt, og viser den enkelte soldats motstandskraft og tapperhet.

For det andre fremhever slutten viktigheten av menneskelighet og forbindelse midt i krigens kaos.

Schofields møte med en ung fransk kvinne og et lite barn i en bombet landsby forsterker filmens budskap om den delte menneskeheten til alle mennesker, selv midt i krigen.

Til slutt gir avslutningen en følelse av katarsis og avslutning for publikum.

Etter en opprivende reise når Schofield endelig målet og leverer budskapet.

Dette øyeblikket lar publikum reflektere over de personlige kostnadene ved krig og viktigheten av familie og hjem.

Hovedpersonenes ultimate skjebne

I filmen "1917" er den ultimate skjebnen til hovedpersonene som følger:

Karakter	Skjebne
Blake (spilt av Dean-Charles Chapman)	Dødelig knivstukket av en tysk pilot
Schofield (spilt av George MacKay)	Overlever og fullfører oppdraget

Filmen avsluttes med at Schofield sitter under et tre og reflekterer over hendelsene som skjedde. Den ultimate skjebnen til karakterene er en blanding av triumf og tragedie, mens de navigerer i utfordringene og farene under første verdenskrig.

Tolkning og refleksjon over slutten

Slutten på filmen "1917" gir rom for tolkning og refleksjon. Det er ikke en klar lykkelig slutt, til tross for at oppdraget er utført. Krigen vil fortsette, og virkningen av hendelsene som fant sted vil fortsette.

Det siste skuddet av filmen, som gjenspeiler åpningsbildet, er virkningsfullt og binder sammen den konstante strømmen av hendelser som skjedde gjennom hele filmen.

Slutten er dyster og nøktern, men tilfredsstillende.

Den er åpen for individuell analyse og kan sees på som en kombinasjon av symbolske betydninger, og tilbyr en kompleks og tankevekkende konklusjon til filmen.

Handlingen som leder til slutten

De viktigste plottpunktene frem til slutten av filmen "1917" er som følger:

Schofield og Blake får et oppdrag for å levere en melding til et annet regiment.
De krysser ingenmannsland, og møter ulike farer og hindringer.
Schofield møter en ung fransk kvinne og et lite barn i en bombet landsby.
Han slipper unna tysk forfølgelse og fortsetter reisen.
Schofield finner Second Devons i en skog i nærheten.
Han får vite at dette er den siste bølgen av angrepet og må nå oberst Mackenzie.
Schofield går videre til frontlinjene, og står overfor intens fare.
Han leverer meldingen til oberst Mackenzie, og avbryter angrepet.
Filmen avsluttes med at Schofield tar seg et øyeblikk til å hvile og reflektere.

Slutten på filmen er et gripende og dystert øyeblikk som binder sammen Schofields reise og filmens temaer. Den viser frem krigens ødeleggende realiteter og den menneskelige åndens motstandskraft.

Betydningen av sluttscenen

Den siste scenen i 1917 forbedrer den generelle kinoopplevelsen på flere måter. Den presenterer en feel-good-fortelling satt under første verdenskrig, der en individuell soldat kan vise heltemot i stedet for å bare være et offer.

Filmens konklusjon har som mål å tilby seerne en tilfredsstillende løsning i en konflikt som sjelden ga enkle triumfer.

Den antatt lykkelige slutten er imidlertid langt fra gledelig, ettersom krigens brutale virkelighet vedvarer.

Denne vakre, dystre avslutningen gir dyp gjenklang hos mange seere, og etterlater et varig inntrykk.

Den vever dyktig sammen en kontinuerlig serie av hendelser, som kulminerer i en følelsesladet finale.

Det avsluttende øyeblikket av katarsis innkapsler den splittende karakteren til 1917, siden det ikke bare er en krigsfilm, men snarere en antikrigserklæring.

Slutten fungerer som en perfekt kulminasjon av hele historien, og gir et gripende og melankolsk øyeblikk.

Til syvende og sist bidrar avslutningen av 1917 til den filmatiske opplevelsen ved å levere en hjertevarm fortelling som også formidler et antikrigsbudskap, som forener en serie hendelser til en kraftig og følelsesmessig resonant konklusjon som henger igjen hos seerne lenge etter filmen. Slutter.

De symbolske betydningene bak slutten

Slutten av filmen "1917" har vært gjenstand for tolkning og analyse. Her er noen mulige symbolske betydninger bak slutten:

Cyclical Nature of War: Slutten gjenspeiler filmens åpningsstruktur, noe som antyder krigens sykliske natur og vedvarende vold.
Håp og katarsis: Schofield som leser en melding på baksiden av et fotografi representerer et glimt av håp og et øyeblikk av katarsis midt i krigens kaos.
Rest and Peace: Sluttscenen, med Schofield hvilende under et tre, symboliserer et øyeblikk med pusterom og ro midt i krigens gru.
Usikkerhet og tvetydighet: Slutten gjør Schofields skjebne usikker, noe som gjenspeiler krigens uforutsigbare natur.

Vær oppmerksom på at disse tolkningene er subjektive og åpne for individuell analyse. Slutten på "1917" kan sees på som en kombinasjon av disse symbolske betydningene, og tilbyr en kompleks og tankevekkende avslutning på filmen.

Endelig analyse og implikasjoner

Så, du har nettopp sett ferdig 1917 og tankene dine snurrer av spørsmål. Hva skjedde nå? Hva betydde det hele? Vel, min venn, du er ikke alene. Denne filmen er en virvelvind av følelser og plottvendinger som gjør deg både oppstemt og fullstendig forvirret.

La oss begynne med den slutten. Det er en gut-punch, er det ikke? Etter å ha fulgt disse to soldatene på deres forræderske reise gjennom skyttergravene under første verdenskrig, ser vi endelig en av dem, førstekorporal Blake, møte sin tragiske slutt. Det er et øyeblikk som treffer deg som massevis av murstein, som gjør deg andpusten og lurer på hvorfor det måtte skje.

Men her er tingen – krig er uforutsigbar, kaotisk og ofte meningsløs. Og det er akkurat det regissør Sam Mendes vil at vi skal forstå. Han vil at vi skal føle vekten av ofrene som ble gjort under denne brutale konflikten. Slutten tjener som en påminnelse om at helter ikke alltid kommer seg ut i live, og at noen ganger kan selv den tapre innsatsen være forgjeves.

La oss nå snakke om selve historien. 1917 er et teknisk vidunder, skutt for å se ut som en sammenhengende opptak. Det er en filmatisk bragd som fordyper deg i krigens gru, som får deg til å føle at du er der ved siden av karakterene. Men utover den tekniske trolldommen, er det et dypere budskap som spiller.

Gjennom hele filmen er vi vitne til krigens meningsløshet. Vi ser ødeleggelsen, tapet og den rene galskapen i det hele. Og likevel, midt i kaoset, er det øyeblikk av menneskelighet og medfølelse. Øyeblikk som minner oss om den menneskelige åndens motstandskraft, selv i møte med ufattelige grusomheter.

Så, hva betyr det hele? Vel, det er opp til deg å bestemme. 1917 er en film som inviterer til tolkning og refleksjon. Det er en film som sitter igjen i tankene dine lenge etter at studiepoengene ruller, og etterlater deg med flere spørsmål enn svar.

Kanskje det er det som er det fine med det – det faktum at det utfordrer oss til å takle krigens kompleksitet og den menneskelige opplevelsen. Det tvinger oss til å konfrontere våre egne oppfatninger og skjevheter, og til å stille spørsmål ved heltemotets natur.

Så, min venn, mens du grubler på slutten og historien om 1917, husk at noen ganger er de mest tankevekkende filmene de som etterlater oss med en følelse av undring og usikkerhet. Omfavn tvetydigheten, og la den gi næring til din egen utforskning av verden og historiene som former den.

1917 - Offisiell trailer

Tips: Slå på bildetekstknappen hvis du trenger det. Velg "automatisk oversettelse" i innstillingsknappen hvis du ikke er kjent med det engelske språket. Du må kanskje klikke på språket til videoen først før favorittspråket ditt blir tilgjengelig for oversettelse.